Er Infra sine siter sikret mot lynnedslag?

Telenor Infra har flere tusen master og tårn spredt rundt i landet. Disse kommer i mange høyder og fasonger, men felles for dem alle er at de huser antenner som gir oss dekning for radio, TV og mobil. Våre master og tårn er ofte de høyeste strukturene i området hvor de er plassert, som gjør at signalene kan dekke over et stort geografisk område. Samtidig gjør det dem svært utsatt for lynnedslag. Derfor er sikring mot lynnedslag ekstremt viktig for å beskytte våre siter.

I skydekket er det stort sett balanse mellom positivt og negativt ladde partikler, men det kan oppstå ubalanse i fordelingen av disse partiklene. Denne ubalansen kan komme som følge av at varm luft stiger oppover og møter kaldere luft i høyere skylag, eller i forbindelse med uvær. Det bygger seg opp kraftige elektriske ladninger, og når disse blir kraftige nok vil det oppstå en lynutladning. Lynutladninger kan oppstå innad i skydekket, mellom ulike skydekker, eller mellom skydekket og bakken. Det sistnevnte er det vi kjenner som lynnedslag.

Lynet vil alltid forsøke å finne enkleste vei mot jord, og vil derfor ofte slå ned i strukturer som ruver høyere enn det omliggende landskapet. Hvor ofte lynet slår ned i master og tårn avhenger av mange faktorer som klima og geografisk plassering, men det er en tydelig sammenheng mellom høyde på mast og forventet antall nedslag i løpet av et år. Med master som strekker seg opptil 362 meter må man forvente at lynet slår ned jevnlig og anlegget må bygges for å tåle slik påkjenning.

Når lynet først slår ned i toppen av en mast eller tårn, vil lynstrømmen følge stålet i strukturen ned til bakken. Energimengden i et lynnedslag kan anses som moderat, opp til 200 kWh. Dette kan sammenliknes med energiforbruket til 4 eneboliger i løpet av et døgn. Effekten i et lynnedslag kan likevel være formidabel, opp til 10 GW, da utladningen av lynstrømmen skjer over svært kort tid.

Jording på våre anlegg fungerer ved at vi har jordelektrodene ved mastene våre som leder lynstrømmen effektivt bort fra mastene og fordeler den ut i jordsmonnet. Et godt jordsmonn er avgjørende for at jordelektrodene skal fungere bra. Eksempelvis vil et fuktig jordsmonn med sand og leire lede strøm svært godt, mens stein og fjell har dårligere evne til å lede strøm. I et land med mange fjell og mye stein er det derfor ofte utfordrende å få bygget gode jordelektroder. Det er svært viktig at utformingen av jordelektroden er god og som fungerer. Slik sikrer vi våre siter mot lynnedslag. Et viktig fagfelt hos oss som vi er stolte over å ha god kompetanse på.